I sommer postet Hannah Zimmerman i flere facebookgrupper for reisende. Der spurte hun om noen var interessert i å lage en gruppe for å lære rotipa - også kjent som romani eller scandoromani - sammen.
Nå håper hun at språkkretsen kan bli virkelighet.
– Jeg ble overrasket over å se at så mange mennesker var interesserte. Nå skal jeg jobbe med å gjøre språkkretsen til en "horta" og verdifull ressurs for vandriar, sier Hannah.
Vil du lære eller lære bort rotipa? Klikk her
Er du interessert i å bli med i språkkretsen eller vil bidra med å noe?
Da kan du trykke her.
Hannah er interessert i å få med både de som allerede snakker rotipa og de som ønsker å lære det.
Språkkretsen kommer til å foregå på internett så du kan delta uansett hvor du bor.
Viss du er interessert i å få mer informasjon kan du fylle inn dette google-skjemaet eller ta kontakt med Hannah Zimmerman på e-postadressen hannah.lillian.zimmerman@gmail.com
Hva er en språkkrets?
En språkkrets betyr at man møtest for å snakke et språk sammen. For at det skal fungere må noen av deltakerne snakke språket flytende slik at de kan hjelpe og veilede de som ønsker å lære språket.
– For at språkkretsen skal bli en realitet og en suksess, må vi få med språkeksperter, mentorer, institusjonelle samarbeidspartnere og så videre. Derfor håper jeg at folk og organisasjoner tar kontakt viss de kan bidra, sier Hannah.
Nettbasert
Hannah ser for seg at rotipa-språkkretsen skal foregå på internett, men at man kanskje kan arrangere fysiske treff noen ganger i året.
– En idé jeg har er et rotipa sommer- eller helgespråkbad, slik at nettbaserte elever kan komme sammen en eller to ganger i året og snakke sammen personlig. Jeg kan kanskje hjelpe til med å organisere noe for sommeren 2024.
Om Hannah
For å forstå hvor Hannah sitt engasjement kommer i fra, må vi vite litt om hennes bakgrunn. Hannah bor i Norge, men er oppvokst i USA. Slekten på morsiden er ashkenazi jøder, mens farsiden er reisende fra Storbritannia.
Selv var hun opptatt av sin egen slekt mens hun bodde i Norge. Da var det naturlig å ta kontakt med norske reisende.
– Vandriar har blitt et viktig fellesskap for meg, og jeg føler meg komfortabel når jeg snakker med dem. Jeg snakker faktisk rotipa bedre nå enn jeg snakker pogardi-jib, som er engelsk romani, forteller hun.
Mer fullverdig person
Hannah følte seg som en mer fullverdig person da hun fikk en forståelse for hvor hun kommer fra.
– Det har gitt meg lyst til å jobbe med å skape rom der vi kan snakke våre forfedres språk.
"Når vi kjenner våre språk"
Romani er anerkjent som et offisielt minoritetspråk i Norge. Likevel er det truet.
– I følge Unesco er det 99 stykker som snakker rotipa flytende i Norge. De fleste er over 60. Det betyr at framtiden for rotipa er usikker, sier Hannah.
Da hun skal forklare hvorfor det er blitt så viktig for henne å bevare rotipa, nevner hun flere ganger et sitat av Richard Peterson, også kjent som Chalyee Éesh.
– Han er av urfolk fra Alaska og sa noe slikt som “Når vi kjenner våre språk og våre kulturer skader vi ikke oss selv”.
Hannah sier hun har tenkt mye på det sitatet og på hvor viktig det er at nye generasjoner har mulighet til å lære seg forfedrene sitt språk.
– Mister man språket, kan man miste kulturen.
Ikke forsking
Hannah sier hun har tenkt mye på om hun er reisende "nok" til å starte en språkkrets.
Hun har selv studert minoritetsspråk og vet at det noen ganger kan gjøre mer skade enn nytte når noen kommer inn utenfra og vil bevare et språk.
Derfor understreker hun at språkkretsen ikke kommer til å være åpen for forskere som ønsker å studere rotipa.
– Når du lærer et truet språk er ikke det det samme som å lære for eksempel spansk, sier hun.
Det er en grunn til at språket ble truet, og det ligger ofte en traumatisk historie bak, slik det også gjør med rotipa.
– Da er det viktig at språkkretsen blir et sted der mennesker med ulike relasjoner til romanispråket kan føle seg vel. Forskere har andre grupper og nettverk de kan delta i.
