Av Lillian Støen, sekretær i Taternes Landsforening
Mens storsamfunnet omgir seg med kulturminner av alle slag nær sagt overalt, har vi få kulturminner knyttet til den nasjonale minoriteten Romanifolket/taternes livsform.
Som et reisende folk, og et folk som ikke var velkommen til å bosette seg i mange kommuner, har minoriteten etterlatt seg få tradisjonelle kulturmiljø, og det er i dag få faste kulturminner knyttet til minoriteten. Derimot forteller disse viktige historier om taternes historie i Norge.
Romanifolket/taterne har en overgrepshistorie som er ganske særegen for minoriteten. Det er særdeles viktig å ivareta også denne delen av historien. Storsamfunnet glemmer fort. Uten disse kulturminnene blir det bare taterne selv som minnes overgrepene.
Det sies så fint at «det er viktig å huske slik at det aldri må skje igjen», men disse kulturminnene raderes stadig ut av historien.
«Lillegården» barnehjem i Skien ble brent. Det var barnehjemmet med den styggeste historien. Der ble barna utsatt for sykdommer som tuberkulose i forskningsøyemed.
Alle beboernes hus på tvangsarbeidskolonien Svanviken, er også revet. Nå står Eilert Sundts barnehjem på Eidsvoll for tur.
Rivning av barnehjemmet skal ut på høring.
Eilert Sundts barnehjem ligger på en historisk viktig plass for storsamfunnet. Grunnloven som sikret norsk selvstendighet og demokratisk utvikling ble skapt på Eidsvoll, men det tok sin tid (170 år) før taterne skulle få del av demokratiske rettigheter og menneskerettighets prinsipper. Barnehjemmet, som også ligger på Eidsvoll, er historisk viktig for taterne og bør være det for majoriteten.
Riksantikvaren har siden 2016 arbeidet med å fremme nasjonale minoriteters kulturmiljø. I 2023 er det satsing på Romanifolket/taternes kulturminner.
Eilert Sundts barnehjem, med sin strategiske plassering, er ett av de få stedene minoriteten ser som særdeles viktig å bevare til bruk som et evt. fremtidig formidlings og kunnskaps senter eller lignende.
Vern av nasjonale minoriteters kulturminner er et prioritert nasjonalt mål og nyter beskyttelse gjennom Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det følger en juridisk forpliktelse også for norske kommuner til å etterleve konvensjonens bestemmelser jf. artikkel 5.nr. 1.
Taternes landsforening har uttrykt sterkt ønske om bevaring av barnehjemmet, som et sentralt kulturminne knyttet til tvangs-assimileringen.
Eidsvoll kommune har opplyst at «NIKU Oppdragsrapport 12/2017» lå til grunn for vedtaket av område reguleringen for Eidsvoll sentrum vedtatt 26.04.2021.
NIKUs rapport omtaler ikke barnehjemmet, eller nasjonale minoriteter. Dette fremstår som en avgjørende feil også i lys av Eidsvolls plass som grunnlovssted og sokn for Eilerts Sundt fra 1869 til 1875.
Grunnloven og Sundt har hatt stor betydning for hvordan den norske staten har forholdt seg til egne minoriteter. Barnehjemmene hadde en sentral rolle i statens politikk overfor romanifolket/taterne, som ble drevet av Norsk misjon blant hjemløse. Noe som gjør dem til viktige og sårbare kulturminner.
Eilert Sundt var assimileringspolitikkens far. Det var han som la føringer for politikken som senere skulle bli ført mot Romanifolket/taterne.
Sundt hedres mange steder i Norge, helt uten tanke på hva han betyr for en av Norges nasjonale minoriteter.
Nå er det virkelig på tide at minoriteten kan æres ved å vinne kampen om rivning av Eilert Sundts barnehjem.
