Av Jean Igland
Jeg kan begynne med å si at denne boken var en overraskelse, med tilbakeblikk kan man godt si at det var både på godt og vondt. Da jeg kjøpte den antok jeg nemlig at det var en ren historiebok, men det viste seg ikke å stemme. Dette er derimot en bok som hovedsaklig tar for seg skjønnlitteratur, altså bøker med en oppdiktet fortelling. Boken er derfor egentlig ikke en bok om Romanigrupper, men en bok om hvordan Romanigrupper har blitt sett på av de ulike Europeiske samfunnene de levde i.
Europe and the Roma - A History of Fascination and Fear
av Klaus-Michael Bogdal, oversatt av Jefferson Chase, 2023.
Strukturen til boken er bygget opp litt på samme måte som en tradisjonell historiebok, med en kronologisk rekkefølge og den begynner rundt år 1400, før den beveger seg framover i tid helt til vår tid. Boken er også fullstappet med informasjon og det hjelper om den som leser boken har en god hukommelse, ettersom det blir en del navn å datoer å huske på. For de som er glad i konkret kildehenvisning er dette på mange måter gull, men det gjør dessverre at boken blir veldig seig og den fremstår i første del som en litt langvarig diktanalyse.
Så vi kan trygt si at boken ikke er lettleselig og den kommer nok ikke til å bli en publikumsfavoritt helt med det første, da foruten hos akademikere og andre med særinteresse for dette emnet.
Når det gjelder det faglige innholdet er det veldig mye spennende og forfatteren er flink på å vende og snu på ting. Han tar også et endelig oppgjør med noen av de tidligste skildringene av Romanigrupper i Europa, hvor han blant annet viser at tidlige illustrasjoner ikke gjenspeiler virkeligheten.
«What little we can turn up about Gypsies after arduously searching the dark corner of archives is disappointingly unreliable and contradictory, as are many other sources from the first 250 years of these people's presence in Europe. We have no visual representation from this period that are in any way documentary» (s. 14).
At forfatteren snur og vender på ting er i de fleste tilfeller veldig positivt, men det blir fort til at han fremstår som en kverulant og noen av diskusjonene blir det vi med god samvittighet kan kalle over analysering.
Boken hopper mye rundt i Europa og noen steder gjør den store byks framover i tid, så det gjelder å følge med og jeg anbefaler derfor at man ikke legger boken fra seg midt i et kapittel.
Når det gjelder Skandinavia er det er ikke så mye henvisning til historiske hendelser, eller litterære verk fra Norge, men forfatteren nevner blant annet, Henrik Ibsen og Eilert Sund dukker opp et par ganger. Ellers er det en del fra Sverige og Danmark. Forfatteren går blant annet grundig igjennom boken Tschandala av svenske August Strindberg (1849-1912) som på mange måter er et prakteksempel på fordommene som eksisterte i Skandinavia i overgangsperioden mellom 1800 og 1900 tallet.
Dette er ikke en bok som det er lett å summe opp, fordi den inneholder så mye, men her er et ærlig forsøk fra min side.
Vi kan si at boken på mange måter kan deles inn i tre deler, hvor den første delen av boken tar for seg bakgrunnen til en del av de historiske fordommene mot Romanigrupper. En rekke fordommer som forfatteren sporer tilbake til oppdiktede fortellinger, skrevet av overklassen, basert på deres uvitenhet om andre folkegrupper og «klasser» i samfunnet.
Den andre delen av boken tar for seg hvordan en del av disse seiglivede fordommene etterhvert sniker seg inn de tidligste vitenskaplige tekstene. Denne delen er veldig lærerik ettersom den viser med stor troverdighet hvordan en del av disse fordommene går fra å være rene «eventyr» til å bli etablert kunnskap.
Den siste delen av boken er ganske mørk og dyster, fordi den viser hvordan «eventyr» fort kan bli lede til rasisme og folkemord. Denne delen av boken inneholder en del sterke inntrykk.
Som konklusjon vil jeg si at dette er en veldig god bok som er skrevet av en som vet hva han snakker om.
